Når far parkeres

.

Er det mulig å kombinere rollen som noenlunde ansvarlig familiefar og idrettsmann? Hva skjer når man innser at planene om å endelig få stille til et løp, renn eller ritt plutselig endres til å bli en familieutflukt? Er det mulig å kombinere dette, er det mulig å finne et kompromiss alle kan leve med, eller er det slik at du er dømt til den evige kantlinje når barna når en viss alder?

Jeg ser på veggen hjemme, 2017 har i alt gitt meg en deltagerpin for #Birkebeinerrennet 2017. Samtidig som vegger og hyller fylles opp av pokaler og medaljer i ymse valører for ungenes prestasjoner. Jeg har egentlig innsett og forsonet meg med dette: Alt har sin tid.

Samtidig betyr dette at jeg nå skal bruke noen år bak rattet for å stå på sidelinja og fryse, eller kanskje ikke. Ungene har endelig blitt bitt av basillen, er det noen form for løpskaruseller e.l. vil de delta, og bra er det. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, man trenger ikke å fallere formmessig fordi ungene vil delta på noe.

I det amerikanske språket er «skidad» et eget begrep på en type far som kjører ungene til snøen, følger med og legger ut raffe klipp på YouTube. Jeg er ikke helt der, og skal prøve å ikke bli det. Den type foreldre som står med stoppeklokka og maser på ungene har en tendens til å få tilbake med noenlunde samme mynt (eller at de gir seg med idrett).

 

Vel fortjent, junior, etter endt løpskarusell

Med dårlige knær, stiv musklatur og bra O2-opptak har jeg nå en gylden mulighet til å IKKE delta på selve løpene. Derimot løper jeg sammen med ungene, lærer de å mestre løpssituasjonen og ikke minst skape mestringsglede. Det er noe eget når man lar ungene knekke løpskoden selv, og igjen gjøre det bra under løp. Vi har prøvd å kombinere at først løper jeg og så løper ungene, men den har vi parkert: Det er ikke noen god følelse å være et sted mellom Birkebeineren skistadion og Håkons hall mens kone og barn driver hvileløst omkring i Lillehammer sentrum i påvente av at jeg skal komme i mål før #BarneBirken starter.

Med andre ord: Far er ikke parkert. Far trener mer målrettet mot #Birkebeinerrennet. I mellomtiden kjører jeg til arrangementer, er med på løp og renn og stiller som trener for egne og andres unger på fritiden.

Teknologiens forbannelse?

 

Da jeg en eller annen gang på 1990-tallet oppdaget løping var tilgangen til tekniske remedier ganske så begrenset. Kort oppsummert: En kassettwalkman og en analog klokke, sistnevnte kan vel ikke regnes som teknologisk vidunder, ergo hadde jeg ett remedie å forholde meg til. I dag har jeg litt mer å forholde meg til, og spørsmålet er: Er treninga blitt dårligere etter hvert som teknologien er blitt bedre?

Pulsklokke; Her er jeg avhengig. Jeg bruker #Polarm400, av og til med pulsbelte. Fordelen her er GPS-funksjonen. Jeg ante ikke før hvor langt jeg hadde løpt, eller om det i det hele tatt kunne kalles løping. Her har vi en klar fordel: Struktur på treninga, ved å synkronisere klokka opp mot ulike plattformer får jeg en raskt tilbakemelding på hvordan økta har vært. Samtidig er det en viss fallgruve, du får nemlig ikke eksakt tilbakemelding på treninga uten pulsbeltet. Jeg har opplevd et avvik på opptil 30% i forhold til når jeg har løpt med beltet (Birken på ski utgjorde 293% av daglig behov uten pulsbelte, men over 500% med). Samtidig kan et alt for stort fokus på de magiske 100%-ene man skal oppnå føre til stress. Du får dårlig samvittighet. Uansett; Primært bruker jeg  klokka for å logge fart og distanser. Ja, jeg anbefaler ei treningsklokke, men lær deg hva tall og mål betyr. Dessuten; ikke få panikk om klokka går tom for strøm under trening.

Musikk; Her jeg også helt avhengig. Med hånda på hjertet; det finnes tidvis ikke noe mer kjedelig enn å trene, men det hjelper. Musikk er bra, jeg trener for å koble av. Det er noen år siden jeg løp med walkman, deretter discman, via minidisc over til iPod før jeg nå løper med telefonen. Samtidig er det noen fallgruver her også: For det første, hvis du blir for opptatt av å finne ny musikk, nettopp fordi du går lei av spillelista underveis, er det det fort gjort at du blir mer opptatt av å finne sanger på Spotify, fremfor å løpe. For det andre kan et alt for stort fokus på musikken, ergo mister du fokuset på trafikksikkerhet (og hvor du tråkker). For det tredje er det forbud mot musikk på øret under en del renn og ritt, med andre ord kan det bli en nedtur, da lydene du må forholde deg til er pesing og knirking fremfor hard bass.

"I do my own stunts..."

 

Actionkamera; Det finnes et vell av disse på markedet, du trenger ikke å velge det dyreste (alt til sitt bruksområde). Når og hvor du skal bruke det får være opp til deg, men primært har jeg hatt glede av dette på sykkel. Erfaringen er at dette er gøy, jeg har ikke fått prøvd det på rulleski, da jeg tror det kan bli litt jokking på hjelmen. Muligens setter jeg det på av hensyn til trafikksikkerhet, men hvor gøy er det å se samme veistrekninga minutt for minutt.  På sykkelstyret har det vært gøy å filme egen kjøring, men ikke minst å montere det på sykkelen til ungene. Moralen er; Skal du ha et slikt kamera, så bli vant til det så fort som mulig.

 

Slik er treningen blitt, vi er blitt avhengige av teknologi som får Apollo11 til å virke som noe fra forrige årtusen. Jeg har ikke noe fasitsvar på det, men som alt annet; Kjøp ikke mer enn det du trenger, men du får hva du betaler får. Jeg har det mye gøy i samspill med teknologien, treningsklokka hjelper meg tross alt til å holde ut.

 

#Birken #Langrenn #trening #skidad

Engasjer deg!

 

Ok, du melder poden inn i et eller annet idrettslag, og bra er det. Samtidig kan dette fort bli en reality check for de fleste. Plutselig får du en helt annen logistikk både i hverdager og i helgene. Samtidig kan det fort bli til at podens interesse betaler seg for din del, ved at du enten sitter bak rattet, eller at du blir stående å fryse (særlig for oss som trives best i, på og med snø). Trenger det å være slik? Over hodet ikke. Her kommer noen gode argumenter for hvordan du kan gjøre kjøring, henting og venting til noe positivt, nemlig ved å engasjere deg.

 

  1. Tida går fortere: Jeg vet ikke hvordan det er med fotball, men jeg kan tenke meg at ingen annen sport en langrenn har produsert flere kalde foreldre enn langrenn. Må det være slik? Nei da. Still på trening i sportstøy, har du først kjørt poden til nærmeste snøhøl, så gi treneren et hint om at du vil bidra. Du kan velge selv; 90 minutter venting på snøen, eller 90 minutter med lek og moro.

     

  2. Du treffer folk: Ok, du har gått over terskelen der du har blitt med i treningene. Det er ikke så verst, er det vel?  Vet du hva? Du treffer jo mange hyggelige mennesker. Både foresatte, andre trenere og andre frivillige. Dette er jo så positivt, selv om du ikke føler at du er noen topp skiløper, så er ikke det viktigst. Du møter masse hyggelige mennesker som setter pris på at du stiller opp.

    Kurskveld i regi av #Norges Skiforbund

  3. Du lærer nye ting: Idretten trenger kompetanse, alle monner drar, og er du heldig kan du få være med på trenerkurs osv. Du lærer også ting du ikke ante du trengte å kunne, eks snøproduksjon. Det er gøy!
  4. Du utgjør en forskjell: Idretten skriker etter frivillige, og nå har du en mulighet å skape minner. Du ser aldri så mye glede som når en unge mestrer skarpe utforkjøringer og mannevonde motbakker. Hvorfor det? Jo, fordi det var en voksenperson der som ikke ga opp, men som utelukkende kom med motiverende kommentarer.

 

Fortsatt ikke overbevist? Vel, ta kontakt med en eller annen i idrettslaget, så skal du se at dette stemmer! Sees på Tingstadjordet i 2018 #Birken #Langrenn #barn #idrett.

En syk uke.

Tirsdag er ca mandag, med andre ord: Ny uke ? nytt innlegg, og ikke minst nye skråstilte betraktninger omkring livet før, rundt og under skirenn. Det store spørsmålet forrige uke var rett og slett hvordan få uka til å gå med feber og snørr. Mandag 28.08.17, det er noe på gang i kroppen, hva det er vites ikke, og det man ikke vet har man ikke vondt av.

 

Vondt ble det etter hvert. Målet er å ligge på mellom to og tre timers trening pr.uke, og øktene er allerede plottet inn i kalenderen: Rulleski mandag og onsdag, samt en løpeøkt mot slutten av uka. Med andre ord, for å kombinere barneritt, bursdager og løpskarusell gjelder det å være effektiv. En OK tidsplan på jobben denne uka gjør at rulleskiene ligger klare i bilen. Etter at mandagens undervisningsøkter er overstått er det bare å skifte og komme seg på hjul.

Jeg merker at noe er på gang, men moralen min er at om du går og hangler er det bedre å ta seg ei økt, og enten få blåst ut bakterier, eller bli dausjuk og dermed få det overstått. Med kone i helsevesenet praktiserer jeg dette i smug. Hun har mange meninger om det å trene i redusert tilstand.

Så står jeg der, med shorts, trøye og en refleksvest som skal dekke opp for vær og vind, og det er akkurat det siste som er i dag. Vind. Medvind en vei, med andre ord, liten belastning de første fem ? hard belastning og kaldt på tilbakeveien. Jeg merker at dette ikke var så lurt allikevel, det går treigt, det sprenger i overkroppen, og jeg angrer. Resten av uka blir der etter.

Jeg hangler meg gjennom hverdagen, hvor lurt var dette?

Moralen er: Har du ikke overskudd til å trene ? la være. Er du syk har kroppen andre ting å tenke på enn å bruke energien på å øke kondisjonen. Den sitter, prioriter hvile og mat.

 

 

Mine beste Birken-brølere

.

Gratulerer til alle som fullførte Birkebeinerrittet denne helgen! Jeg syklet ikke i år, men håper dere hadde en fin tur. Jeg kan samtidig skryte på meg noen turer over fjellet mellom Rena og Lillehammer, både på ski og på sykkel, men altså ikke sykkel i år. Skulle du nå sitte hjemme med sårt akterspeil og en bister mine fordi det ikke gikk som planlagt, vel, ikke gjør det. Jeg deler her med glede mine beste Birken-brølere:

Ich bin krank; Nei, det handler ikke om at jeg er syk, men om da jeg i 2016 skulle bytte deler på sykkelen min. Som en skikkelig youtube-lært mann i midtlivskrisen ville jeg ikke høre på råd, nei da, jeg tenkte som så at deler er deler, så jeg bestilte i vei fra nettet. Kassett, krank og drev ble behørig anskaffet. Problemet var bare det at jeg hadde feilberegnet, slik at jeg hadde kjøpt STORT drev og LITEN kassett. I utgangspunktet en god tanke, men ikke så god tanke med at det er motbakker det er flest av. Jeg burde ha valgt motsatt: STOR kassett bak og LITE DREV. Resultatet ble en sliten Merida som gikk som en 2CV med sirup på tanken i motbakker. Greit nok gikk den som ei kule i nedoverbakker, men det hjelper ikke så mye mellom Rena og Skramstad, mellom Kvarstad og Sjusjøen. Nei, det hjalp overhodet ikke i det hele tatt under Birken.

Moral: La fagfolk gjøre jobben, ja det koster, men der ikke noe gøy å stille til et ritt som i stor grad går i oppoverbakke med en sykkel der delene ikke fungerer.

Drømmen om å sove på bussen; I år (2017) valgte jeg å ta en buss til Birken, helt genialt. Rimelig og lettvint var det også, og jeg så for meg at selv om jeg måtte opp tidlig, så kunne jeg få meg noen timers søvn på bussen. Den gang ei. Og det var i all hovedsak min feil: Jeg sto opp 0200, drakk kaffe og spiste frokost, helt uten å ta i betraktning at kaffe er vanndrivelde. En time senere reiste jeg hjemmefra, fortsatt uten å ha vært på do. Bussen hadde ikke kommet enda, men jeg regnet med at denne hadde toalett. Det hadde den ikke. Jeg kunne ha slått vannet av potetene i grøfta. Det gjorde jeg heller ikke. Resultatet var at i stedet for å døse mellom Nes og Rena, ble jeg sittende i tre timer med blærespreng. Lurt. Resultat; total mangel på søvn.

Moral: Gå på do i tide, og når du kan.

Sabla tidlig, og tilsynelatende klar

Negativ bloddoping: Første gangen jeg skulle gå  #FredagsBirken var jeg litt urutinert, vi skriver 2014 her. Urutinert, ja, men desto mer hyggelig: Jeg ga nemlig blod på mandagen. I hvilken grad jeg skal gå i detalj er vel unødvendig, men resultatet var ikke til å ta feil av: Det fungerte på sett og vis opp til Skramstad, men fra Skramstad og videre var det bare leit. Rennet ble fullført med prikking i hele kroppen, stjerner foran øynene og akutte kramper. Jeg fullførte.  Vi sier ikke mer om det, men lar det forbli en god historie. Man kan kanskje si at jeg droppet merket til fordel for andre mennesker.

Moral: Ikke gjør det. Gi gjerne blod, men ikke fire dager før et renn.

 

Dårlig planlegging: Alt er planlegging har jeg lært, du kan til og med komme langt med å lese informasjon. Det gjorde jeg ikke i 2014. Stikkord som, bagasjetransport, pakking, lett sekk, dusjing p Lillehammer og buss Lillehammer-Rena var ukjente begreper. Dette fortonet seg i korte trekk slik: Alt av bagasje (eks sovepose, kompakt sådan, slik at jeg var sikret å fryse om natta) ble båret fra Rena til Lillehammer i en sekk som veide 6,5 kilo. Bagasjevekta på Tingstadjordet veltet da jeg skulle veie sekken. Videre kom jeg til Lillehammer, hentet diplom og tuslet ned til stasjonen i full mundur. Stikkord for en bedre opplevelse kunne vært, en varm dusj, tørre klær og lette sko.

Moral: Les nøye. #Birken har en fantastisk logistikk som gjør rennet til en god opplevelse.

 

Feste er feste: I 2015 stilte jeg til start igjen på #FredagsBirken ,logistikken var klar, soveposen var varm og skiene var ferdig smurte. Med sølv (V60)! Jeg har det prinsippet at feste er det viktigste, ergo fikk festesone en ny dimensjon. Tanken var god, værmeldinga det ikke. Løypa var gjennomgående full av kram nysnø, slik at feste var det ikke noe problem med, bare alt annet, som for eksempel glid.  Det er ikke hvert år man må veksle mellom diagonalgang og staking NED fra Raudfjellet. Jeg kom i mål med kladder under skiene, med bedre tid enn i 2014, men steike for en seig tur.

Moral: Gjør unna preppinga hjemme, men sørg for at du kun har grunnvoks i festesona. Legg på dagens feste dagen du skal gå. Sjekk gjerne smørekalkulatoren til #Swix.

 

Summen av alt dette: #Birken er ikke uoverkommelig, men bruk litt tid på planlegging. Det hjelper.

Vi sees på Tingstadjordet i 2018!

#Birken ER overkommelig!

 

#Birken #Birkebeinerrennet #langrenn #ski #midtlivskrise

Back on track

Den stille(sittende) uka er over, arbeidsuka normaliserer seg og dermed også treningsprogrammet. Målsettingen for perioden fram til uke 40 er å komme opp i en snitthastighet på rulleski på over 16 km/t. Greit, ikke noen medaljekandidat i store renn, men et overkommelig mål som kan videreutvikles. Forrige uke valgte jeg å betrakte som en restitusjonsperiode, påtvungen sådan, med fokus på hvile og kosthold. Hvordan gjør jeg det nå videre?

Rulleskiløype med Kvarstad-simulator. Når man bor der jeg bor er jeg på den ene siden velsignet med flate, fine asfaltstrekninger, men også forbannet med manglende motbakker (de er der, men da er det også nedoverbakker, og de har jeg respekt for). Jeg må rett og slett utnytte været, ja du leste riktig. Ikke bare terreng, men også været. Jeg tenker da på å legge øktene slik at jeg har medvind en distanse og da tilsvarende motvind tilbake. Under #Birken kommer alltid bakkene opp fra Kvarstad like brått på, og det holder ikke da med stakeøkter på asfalt.  Jeg disponerer motvindsøkta som intervaller, jeg kan selvsagt gå klassisk i 15 km/t, men regner med at utbyttet er større med å blåse maks ut i en kilometer om gangen. Gradvis begynner dette å gi resultater. Jeg har også lagt inn en bonussløyfe etter selve hovedstrekningen, slik at jeg har økt minimumsdistansen til ca 12 km.

Etter en seig uke på baken, lar man endorfinrusen sige inn etter ei god økt på hjul

Løping i seige motbakker: Om veiene er flate, så er det greit terreng å løpe i, da jeg strengt tatt bor på en ås. Motbakkene her er ikke så veldig seige, det er en sannhet med modifikasjoner, men de er bratt. I hvilken grad det er fysiologisk riktig legger ikke jeg meg borti, men når oppvarming foregår i 200 meter bratt stigning, så får du pulsen ganske greit opp. På toppen legger jeg meg i et moderat tempo, herfra er det slak nedover i skogsterrenget. Det fine med å løpe i skogen er for det første at det er minimal belastning på leddene, men enda mer viktig: Det er morsomt, du får veldig mye gratis trening ved å hoppe mellom steiner, løpe i gjørme og sprette på røtter. Tenk som en unge: Ha det gøy, løping i samme strekningen på flatmark blir kjedelig. Også når du skal tilbake, her er de slake nedoverbakkene plutselig seige motbakker. Utnytt det for alt det er verdt, legg inn intervaller, slik at du får kjørt opp O2-opptaket.

Hvordan finne rytmen?: En reklame sier noe om at maten smaker X antall prosent bedre med musikk. Heller tvilsomt, i alle fall om det er snakk om kokt laks. Derimot kan du booste treninga ganske bra med rett spilleliste. Prøv å lage en miks bestående av reggea, ska, punk og metall. Ulike rytmer gir ulik puls, det er enklere å dra på i motbakkene når du hører på Sabaton, på samme måte som litt slapp ska med Desmond Decker gjør det lettere å  senke tempoet. La oss kalle det disco-intervaller. Finn din indre Harry, la din indre Harry mikse lista: Det er DU som skal trene.

P.S. Stille uke til tross, klarte å logge inn tre økter den uka også

#Birken #Birkebeiner #langrenn

Den stille uken....

 

  • Hvordan møte hverdagen.

Hverdagen er ubønnhørlig over oss, seige rulleskiøkter og fjellturer er byttet ut med planleggingsdager og foreldremøter. Etter å ha vært i kontinuerlig bevegelse siden slutten av juni er det nå muskelen gluteus maximus som brukes mest. Jeg har tidligere presentert treningsplanen for perioden frem til uke 40, her kommer en oppfølging.

 

Tenk konstruktivt: Kroppen trenger hvile, og nå har du muligheten. Har du lagt deg på et treningsprogram på mellom to og tre timer pr.uke, så forfaller ikke kroppen på grunn av stillesittende arbeid. Tenk også på at kroppen nå bygger overskudd. På den ene siden føler du deg som en tiger i bur, lunta blir kortere og du går i økende grad rundt med mord i blikket. På den andre siden vil dette si at kroppen bygger seg opp til hardere økter. Tenk færre, men hardere økter.

Tenk kritisk: Hverdagen kommer brått på, det gjør det meste også fremover. Samtidig, tenk litt etter hva du spiser. Det er fort gjort å hive i seg en pizza eller annet som går fort å lage, men finnes det alternativer? Ja. Det går like kjapt å lage en proteinrik laksemiddag, som det gjør å varme opp ovnen og slenge inn en pizza.

Engasjer deg i hverdagen: Hverdagen er brutal, og det kan være mye god trening i det brutale. Nei da. Bli med ungene på trening, bli med som ledsager under terrengløp osv. Har man barn på trening, så har du en gyllen mulighet til å få mye trening gratis ved å bli med som hjelpetrener.

Hverdager er det flest av ? gjør det beste ut av dem.

 

Nei da, det er ikke bilde fra da ungene kjørte i seg fem softis før en lengre biltur. Tvert i mot; en proteinrik og mager tunfiskrøre.

Her kommer noen kjappe retter:

Turbolaks:

Stek et passe antall laksestykker, kok opp byggryn og linser, server dette sammen med mager kesam og en bønnesalat.

Tunfiskrøre som gjør seg selv:

Bland en boks tunfisk i olje med en passe dæsj kesam og en halv rødløk. Smør denne gugga på grovbrød med et salatblad.

#Birken #kosthold #trening

IDRETT, ØKONOMI OG ANNEN MORO...

 

Jeg sitter med PC-en i fanget, regnet faller ute og blikket flakker omkring. På veggen henger det to frokostasjetter med tittelen «Årets Birkebeiner». Jeg er stolt av dem, ja, og det akter jeg å være: Det er faktisk det dyreste serviset jeg har. Til sammen har disse asjettene kostet meg noe sånn som 11000 kroner. Ved siden av deltagelse har det vært kostnader knyttet til overnatting på Rena, buss Lillehammer-Rena, service på sykkel, deler, mat, drikke, diesel og bompenger. Ja, jeg digger Birken. Jeg digger konseptet, og jeg skal gå rennet til krampa tar meg.

Høsten 2016 måtte jeg endre en del. Poden startet aktivt med ski, og jeg fikk noen nye kostnader å ta høyde for. Sånn er det bare. At ungene er aktive er verdt å betale for, men dessverre er det også slik at mange faller fra på grunn av kostander. Er det mulig å drive med idrett innenfor økonomiske rammer? Ja!

 

1.       Planlegg: Både hva du skal kjøpe, og hva du ikke trenger å kjøpe. Tenk gjerne motsatt av sesongen. Kjøp ski etter påske, da kommer de på salg. Ski er noe som må kjøpes minimum annet hvert år. Unger vokser ut av skiene, gjerne akkurat da sesongen starter. Har jeg sagt ski, så sier jeg også staver.  Bruk klubbavtaler for alt det er verdt, men ikke gå amok. Du bruker aldri mer penger enn da ting er billig. Handle på klubbkveld og salg uten en plan er som å handle på tom mage.

 

2.       Undersøk på nettet: Gode sider for bra utstyr er eks http://www.skistart.com , dette er et svensk firma, men har lager i Norge slik at du slipper toll. Jeg har i sommer kjøpt en del smøreutstyr derfra, bla rotorbørste. Denne ble bestilt i juni, slik at jeg har hamstret opp utstyr så dette er klart til sesongstart. Lær deg også grunnleggende vedlikehold, slik som smøring og sliping. Dette er også en helt genial sikkerhetsventil; synes du det tar av med gnål og mas inne, kan du alltids snike deg ut under påskudd av at du må ut og preppe litt til rennet om to måneder.

 

 

3.       Brukt er bra: På 1980-tallet arvet man ting fra eldre søsken. Her er det mye å spare. Når eldstemann vokser ut av skiene, står lillesøstra klar til å ta over. Undersøk også på Finn.no, ulike bruktmarkeder for sportsutstyr i regi av klubber o.l. Mange klubber har også interne byttekvelder og bruktmarkeder. Her kan du gjøre et kupp. OK, siden vi snakker om ski snakker vi om snø, og brukt er også en gullkantet mulighet til å bidra til miljøting.

 

Denne snasene farkosten fant jeg på finn.no til 3500,-. Litt mekking, noen deler (kjøpt fra ulike butikker på nettet), og vips har der den fraktet 90 kg halvfet hedmarking over fjellet mellom Rena og Lillehammer to ganger.

4.       Tenk funksjonelt: Unger trenger ikke kompresjonsundertøy eller skistrømper som) (angivelig ikke avgir lukt. Gjør det til en vane å kjøpe barnetøy som er laget for aktive barn, da kan de fint bruke samme fleecen, undertøyet og vottene som de bruker på skolen. OK, poden har egne hansker til renn, men på trening funker skolevottene like fint. Går poden på rulleski kan han fint bruke de samme støvlene til vanlige ski om vinteren.

 

 

5.       Kjøp klubbtøy når det gamle fases ut: Jeg måtte uansett ha en nye skidress, den gamle var slapp i strikken og utblåst i setepartiet. Dette hadde den vært en stund. Ja, det var fristende å slå til på ulike messekupp og tilbud på nettet, men klubbdress måtte jeg ha, og da ordnet jeg det slik. Vurder også hva slags klubbdress du trenger. Trenger du eller poden racingdress, eller holder det med en funksjonell overtrekksdress? Samme prinsipp som punkt fire gjelder også her.

 

6.       Trenger du dette?: Markedet flommer over av ulik vidunderprodukter du kan putte i gapet, og igjen skal disse gi deg uante krefter. Ja, under ritt, renn og løp er det greit med styrkedråper, men trenger du det i det daglige? Nei, legg et grunnlag gjennom året med et sunt og variert kosthold. Her kommer også et annet stalltips: Ta med matpakke på renn. Det er kult å støtte opp om frivilligheten med å kjøpe litt vafler og kaker. Fortsett med det! Samtidig kan det fort bli venting. Da løper pengene fort, en burger til en hundrelapp metter lite, kjøp heller med deg noe digg. Ligger du i hallen på Rena før rennet kan du fint kjøre på med cola, chips og en Munkholm kjøpt på Extra.

 

Oppsummering: Jeg kuttet i år utgiftene til Birken fra fjorårets 8000 til om lag 1500 kroner. En lokal skiklubb hadde satt opp buss som kostet 400 kroner. Greit nok gikk bussen før fuglene hadde fisi, og søvn ble det så som så med. Samtidig har jeg ligget nok netter i en hall på Rena og hørt Innlandsmesterskapet i kroppslyder bli arrangert. Med andre ord, helt innafor. Sørg for at ungene har funksjonelt tøy, og er det noe du skal være obs på: Se til at de har staver som er lange nok.

OK, her kommer et lite tips hvis du skal svi av noen kroner: Av en eller annen grunn netthandler jeg klær til ungene på xxl.no, sleng da oppi noe til vedkommende du bor med. Da kan du slenge med noe til deg selv også. Eksempelvis sokker som visstnok ikke skal avgi duft. Visstnok: De lukter som Tsjernobyl etter tre treninger uansett.

#birken #Birkebeinerrennet #langrenn #barn #barnogidrett

Vekk med sommeren ? i gang med neste sesong.

 

Juli er erstattet med august, og (forhåpentligvis ) snart er iberiasnegler og kattemøkk erstattet med hvitt gull og temperaturer på nivå med gjenomsnitts-IQen til en i kommentarfeltene i ulike webaviser. Nok ordspill, «no sette me øver til vintersporten». Hvordan er planen for komme gjennom Rena- Lillehammer med OK tid? For det første, jeg definerer meg som en måljeger. Det vil si at det primære for meg er å komme over fjellet med en OK tid. For det andre, jeg har et liv bestående av en krevende jobb (særlig mellom juni og august), ulike verv og familie. Ambisjonene legges deretter. Birken skal gjennomføres, og hverdagen skal gå

De som har luktet på aftershaven Old Spice vet hvordan denne godbiten smakte...

Jeg legger opp perioden frem til uke 40 slik:

  1. Langkjøring rulleski: For min del vil dette si i overkant av en time med staking. Det gjelder her å utnytte treningstiden maksimalt. Stikkord; utnytt motvind om du har det. Husk at på Birken er det mye stigning, det er det ikke her hvor jeg er folkeregistrert. Bruk også terrenget, husk at i motbakke går det oppover. Prøv med andre ord få tatt ut mest mulig på en time. Du får nå kjørt arbeidsmusklaturen i overkroppen.
  2. Løping: Prøver å få til tre kvarter til en time. Jeg løper i skogen, og det av flere grunner. Den åpenbare er selvsagt at skogsterreng er mindre belastende for knærne. For det andre gir terrengløping en bonus, i og med at du må bruke kroppen mer offensivt. Jeg føler at du her får brukt langt flere muskler, enn når du løper på vei. Selv om rulleski er morsomst er det viktig at du ikke glemmer å trene kondisjon, og ikke minst musklene i beina. Selv om det blir en del staking på Birken, er det også greit å unngå seige legger i motbakkene. Suppler gjerne med staver, og dra noen frekke elghufsdrag i motbakkene.
  3. Hurtighet rulleski: Jeg kjører denne som en 10 kilometer, her er det snakk om å ta seg selv helt ut. Denne økta skal gjøre vondt. Prøv å ha en viss kontroll på hvordan dette har gått, slik at du kan måle evt progresjon.

 

Andre ting å tenke på? Ja, kosthold. Unngå de alt for tunge middagene, også i helgene. Bytt ut lørdagspizzaen med dampede blåskjell og skalldyr. Bytt ut fastfood-middagene på ukedager du har dårlig tid med noe wokede greier, eks grønnsaker og laks.  Skal prøve å vie et innlegg til kjappe oppskrifter i en travel hverdag, ja skikkelige proteinbomber du lager på 20 minutter.

Da er det bare å spisse stavene, finne noe rå musikk på Spotify og komme seg ut på hjul.

#Birken #Birkebeiner #langrenn #rulleski

HVORDAN FÅ BARN TIL Å SLUTTE MED IDRETT.

 

-          En ironisk innføring en del av de fallgruvene en godt kan være bevisst på.

En gang i tiden var nordmann et synonym for en aktiv person som trivdes med å være i aktivitet, uansett vær og føre. I dag er et ganske stort prosenttall av alle 8-åringer med i en eller annen form for organisert aktivitet, men ti år senere er tallet et helt annet. Frafallet i den organiserte aktiviteten er en kjensgjerning, men problemet er at den organiserte aktiviteten som regel erstattes av passivitet. Her er noen tanker, skrevet i kokebokformat (med ironisk vinkling) om hva som ligger bak:

1.       Unngå faste rammer: Sørg for all del for at trenerne ikke ser barna, og ikke minst sørg for at de ikke anstrenger seg med å lære seg navn. La det gjerne skalte og valte, slik at de som er minst frampå hele tiden kommer i bakgrunnen.  Sørg også for at det er totalt misforhold mellom de intensjonene som presenteres, og hva som presenteres. Ikke noe er bedre enn å droppe differensiering og oppdeling, og heller la de største legge lista.

Tillegg: Ærlig talt, vi som er trenere er voksenpersoner, vi har et ansvar. Barn liker rammer og forutsigbarhet, også de som bråker. Bruk også noen minutter på å lage et opplegg med klare mål for gruppene. Skrekkeksempelet er lag og foreninger som presenterer seg som et godt tilrettelagt lavterskeltilbud, men som viser seg å ha lagt lista på et helt annet nivå. Forutsigbarhet og oversikt er stikkord.

 

 

 

2.       Gjør rennet til noe alvorlig: På et barneskirenn så jeg en gutt var i ferd med å ta i igjen en annen. Mora til sistnevnte skrek til ham; «Du har en på ryggen din!» Førstnevnte mistet fokuset, og den aktuelle mora så på meg med et fårete smil og sa; «Det er kanskje ikke slik man skal si på et barneskirenn». Jeg repliserte med «det er den beste måten å få barn til å slutte». Ja, fortsett slik. Hvem av de to som kommer til å droppe ut om et par år er vel faktisk sistnevnte. Det er kjempefint å gjøre noe som skal være hyggelig til noe gravalvorlig. Det er nettopp slik seksåringer tenker.

Tillegg: Noen foreldre bør beskyttes mot seg selv, om man møter opp til et barneskirenn med den tankegangen så er man garantert at ens egen arving ikke gidder mer. Det er noe som heter pubertet, og da gjør man gjerne et opprør.

 

 

 

3.       Skap egne nettverk innenfor samme idrettslag: Det å skape egne nettverk er en helt fantastisk strategi dersom man vil at kun noen fremheves i plenum på avslutninger o.l. (da gjerne for banaliteter). Sørg også for at du som forelder kupper enhver anledning til å småskravler med oppmenn og trenere, slik at andre ikke kommer til.

Tillegg: Det er ikke noe galt i å være sosial, men prøv å se an settingen. Det er noe som heter profesjonalitet, det er ikke noe galt i fremheve innsats, tvert imot, men det er grenser for hvor lenger ungdom gidder å høre samme regla. Dette skaper gjerne også splittelser.

Far har vært på rulleski, mor er ute og sykler og kidsa loker rundt i et oppblåsbart barnebasseng .

 

4.       Ingen unger tar skade av å bli skreket til. Vær en skikkelig pågående forelder:

For all del, poden din kan ta ut mer. Han går tross alt på barneskolen, og da er det bare 10-12 år før et VM står for døren. Dessuten skaper det kjempegod stemning på arenaen når du som foreldre viser hvordan det skal gjøres, og ikke minst poden setter pris på strukket opp i påhør av andre.

Tillegg: Det er ikke noe galt i å stille krav, du har meldt på poden på noe, men det har ikke fungert helt optimalt. Greit, jeg pusher mine egne, men opp til det stadiet jeg vet de klarer.  Det å stille krav til er det samme som å vise at du vet hva poden er god for. Dette er en hårfin balansegang, men man kommer lengre med en cola på baklomma, enn å knuse selvtilliten med kjeft.  Push poden ut av komfortsonen og over i mestringssonen. Det er dette som skaper opplevelsen av mestring, og igjen gjør ungene sultne på mer.

Samtidig er det også viktig å ikke gi opp for fort, la det gå et par treninger slik at det knekkes noen koder. OK, det har vært noen organisasjoner som har vært inspirasjon for dette innlegget. De skal ha for tiltaket, men har en del å gå på når det gjelder det pedagogiske.

 

5.       Ensidighet er sunt: Vi gjør dette for barnet beste, og selvsagt trives unger med den ene tingen de driver med. Selvsagt vil unger helst gå på rulleski og sykle terreng hele sommerhalvåret. De vet det bare ikke selv.

Tillegg: Ja, om du vil gjøre ungene drittlei av noe, så sørg for mest mulig ensformighet. Har du i det hele tatt lurt på hvorfor unger kan bade i vann som kunne frosset r##a av en isbjørn? Jo, de løper hele tida. Ikke si at det er trening, man kan fint sykle uten klubbtrøye, men kombiner det med en badetur og en cola.

 

Jeg bryr meg katta om mine egne barn står på en eller annen pall om noen år, ja det hadde vært kult. Langt kulere er det om de som tenåringer fortsatt er aktive og liker å holde seg i form.

#barn #idrett #frafall #skidad

 

 

 

 

Ferie og/eller forfall

Sommerferien er over oss, og de fleste tar seg noen velfortjente dager fri fra daglige gjøremål. Samtidig er det en viss risiko for at disse dagene medfører en grei reduksjon av fysikken, hva angår kroppsbygning så er dette helt klart sekundært (vi har de kroppene vi har og ferdig med det). Det viktigste er å være bevisst på hvordan man unngår at ferie blir synonymt med forfall.

 

1.Planlegg: Du har faktisk noen dager/uker du kan bruke på å holde kroppen vedlike. Samtidig er det slik at familieferie gjerne er en risikosport. Klarer derfor med den du deler gardiner med hvordan du har tenkt å trene i ferien. Ferie skal hverken bety at man sitter på et rom og teller takplater (også kjent som kvalitetstid), eller at man er borte på store deler av døgnet på rulleski eller sykkel (også kjent som kvalitetstid).  Faktisk så hjelper det på humøret at hver og en blinker av noen økter som man skal trene.

 

2. Varier: OK, jeg er kanskje litt overkill med pakkinga; ett par løpesko, to par rulleski og en terrengsykkel. På den ene siden så blir det mye, men når man har begrenset med tid, så må man trene mer kvalitetsrettet. Utnytt terrenget, eksempelvis har jeg funnet ut at Powerslideskiene gir meg en doblet treningsbelastning, ergo får jeg trent like mye (vedlikeholdstrening) på samme tid, men med redusert distanse. Husk også å lek deg. I år skal jeg ikke ta #Birkebeinertrippelen, jeg presterte å overtrene i fjor, dermed ble ikke syklinga noe gøy. Hva som er gøy er Jackass-kjøring på skogsstier, med tilhørende knall og fall.



 

 

3.Tenk realistisk: Du har ferie, du får holdt deg i form, men ikke overdriv. Treninga skal føles som en rekreasjon, ikke som et demoklessverd som henger over deg (dette er selv opp til den enkelte, har du et maratonløp eller et sykkelritt i august, så sier det seg selv). Du kan selvsagt kombinere, til neste år markerer jeg førtiårskrisa i Danmark, tilfeldigvis samme sted og samme tid som rulleskiløpet #Coast2coast.

 

4.Kosthold: Vi plages året i gjennom av ulike kostholdsprofeter som forteller oss hva vi skal spise. Aller helst hva du ikke skal spise. I utgangspunktet tar jeg slike profetier med stoisk ro (gir eff), men det kan være greit å tenke over at selv om DU har ferie fra arbeidsgiver, så har ikke kroppen din fri fra deg. Jeg vurderer å starte L.M.P. (landsforeningen mot pommes frites). Særlig når det kommer til barnemenyer, hvorfor skal barnemeny være synonymt med junk food? Husk også at du er et forbilde for barna dine. Kos deg, men med måte. Ja, det er fristende med en pose chips og en kald en når kvelden kommer, men du blir hva du spiser. Varier kosten, og få i deg det kroppen trenger.

 

5.Vær aktiv: Som tenåring var ferie ensbetydende med Nijmegenmarsjen i Nederland, med mine kroniske maur i rumpa så fristet 160 km i en HV-uniform mer enn ei uke på ei strand. Personlig liker jeg å fylle ferien med aktivitet, også friluftsliv. DU er et forbilde for ungene dine, og en telttur på Finnskogen er noe de husker. La også ungene ha fri fra vanlig trening, gå i fjellet, gå skogen og hold deg i bevegelse.



 

 

Grus- VS asfalt

En ganske kryptisk overskrift, ja vel,og den inneholder IKKE en kostnadsberegning for nye E16. 

Dette innlegget handler om rulleski (bombe..), og mulighetene du har til å variere undelag, og ikke minst treninga.

Det er et vel av ulike merker for offroad-rulleski. De mest kjente er Elpex og Skike, men også Powerslide er et navn du bør merke deg. Et kriterium jeg satt var at jeg skulle bruke skistøvler, og ikke joggesko. Dermed ble Skike utelukket.

 

Årets hilsen fra Skatteetaten gikk dermed til Powerslide. For å holde treningsnivået oppe valget jeg ski med sperre på bakhjula, slik at jeg kan gå klassisk. En annen fordel er at disse kan utstyres med brems, ulempen er at bremsen gjør det vanskelig å gå klassisk.

Med knær som skrangler som en tjuvkobla 1972 Wartburg, er rulleski et godt alternativ. Husk å bli kjent med skiene på lukket område. Her fra #Nes skianlegg

Førsteinntrykket var at dette kan bli noe stort, ikke bli skuffet om du ikke får samme boosten og fremdriften som når du går på dine ordinære ski. For det første er rulleski med lufthjul noe helt annet enn rulleski med kompakte gummihjul. For det andre krever dette en helt annen teknikk enn staking, med tynnere og større hjul får du her trent skøyting, med ankler på tykkelse med overarmene til Mahatma Gandhi ble det litt balanseøvelse. For det tredje så er det en stor forskjell mellom det å gå på asfalt og det å gå på løs grus (sagt på en annen måte: sistnevnte minner noe om føret under FredagsBirken i 2015).

Entusiasmen er til å ta og føle på.

Erfaringer så langt: Her må du jobbe for meterne, særlig på løst underlag. Husk riktig lufttrykk i hjulene, det hjelper. Du må også ha skøytestøvler for å ikke se ut som Bambi på speed.

Dommen er at det ene ikke utelukker det andre, men at terrengskiene primært blir et supplement for feriebruk.. #Birken #powerslide  #midtlivskriseilycra.

Pimp my rollerskies

Her kommer en bildeføljetong fra bytting av hjul....

Rimelig slitne og skitne....

Hjulene er demontert, stammen sjekkes og vaskes.

Nye hjul på plass....og....

Litt maling...og vipps nypimpa #rulleski

#rulleski #langrenn #birken

 

Mer vedlikehold

Det går med noen timer til puss, vedlikehold og mekking når man har lagt seg på en passe aktiv livsstil, ski slipes, justering av bremser på sykler og bytte av hjul på rulleski. Vent litt, det er en ting som mangler: Beina.

Jeg fikk beina mine en gang mellom 1977 og 1978, og har brukt de siden. De har deltatt på Norgesjoggen på 90-tallet, Nijmegen to ganger, marsjmerket og flere andre løp. Dette bar de preg av, med andre ord. Føttene trenger også litt pleie.

Etter å innehatt den uoffisielle rekorden i maskuline tær fikk jeg i fjor gavekort på behandlinger hos fotpleier, ja du leste riktig. Fotpleier, ikke pedikyr, men vedlikehold av kroppens søyler, og jeg anbefaler det gjerne.

Et par størrelse 46 som har fått gjennomgå

Fotpleiere er helsepersonell med andre ord kan de ved siden av pussing og klipping gi råd og tips. Eksempelvis fikk jeg tilbakemelding om at jeg burde løpe mer på forfoten, og bytte til sko med tynnere såle. Hvordan så hun det? Jo rett og slett ut fra hvor på foten jeg hadde hatt mest belastning.  Dette medførte kassering av joggesko med veldig tykk såle til fordel for et tynnere par, mer skulle ikke til.

Et annet moment er å forebygge skader. Når kroppen utsettes for belastning, så kompenseres dette med tykkere vev, i dette tilfellet hard hud på beina. Hard hud er greit når du skal gå barbeint på grus, men ikke så greit når den begynner å løsne. Eksempelvis vannblemmer under tykk hud er vondt, og enda vondere når alt sprekker opp og løsner.

Etter en snau time med fotbad, slip, puss og klipping møter jeg dagens treningsøkt med nypussa føtter og nye joggesko.

 

 

Mekketid

 

I dag er det hjulbytte på mine kjære rulleski. Her kommer noen greie tips å ta med seg;

For det første må du vite bruksområde, vi skiller i hovedsak mellom klassisk- og skøyteski,for min del er det klassisk som gjelder. Videre gjelder det selve hjulene. Her er det for det første ulike dimensjoner, selv velger jeg hjul som passer til de fleste skimerkene. Disse koster gjerne litt mindre, og muligens har de noe kortere levetid. For det andre er det ulik rullemotstand, lett, normal og tung. Jeg velger såkalte 2-erhjul (normal rullemotstand). Siden strekka jeg trener på er ganske flat (men med seig stigning), så føler jeg at jeg får et bedre treningsutbytte ved å kompensere dette med en viss motstand.

Kosekroken i aprilsnø

I dags skal det mekkes: Jeg har hentet nye hjul på posten, og skal takke av de jeg kjøpte i 2014. Kanskje på høy tid da bremsefunskjonen på det ene bakhjulet har tatt kvelden, kulelageret i høyre fremhjul skriker som en grevling på spedd og ikke minst; de er slitt, slik at balansen svekkes.

Bytte av hjul er ganske enkelt, men det er noen ting som er greie å ha i mente:

1. Hjulene kan sitte ganske hardt, kjør derfor på med vår venn WD40, la det stå litt, før du gir deg boltene i kast.

2. Når hjulene er av, så kan du benytte anledningen til å gi stammene en solid vask. Det er greit, og ikke minst en fin anledning til å se etter skader i metallet.

3. En ting er å sette frem- og bakhjul på rett kant, men det som er viktig er at du monterer bakhjulene i fartsretningen (klok av skade), slik at du ikke ødelegger bremsen.

Og vipps er du klar for dette

#rulleski #birken #Birkebeinerrennet

Exit snø

Påsken er over, skisesongen er over og skiene er stuet bort for sommeren. Jeg har også her blitt voksen. Jeg har lært at etter en middels god skisesong så er det nødvendigvis ikke lurt å stue bort ski som gjennom vinteren er blitt sauset inn med klister, VR50 og andre saker det hadde vært morsomt å putte i sjampoen til noen du ikke liker: Jeg har nemlig renset skiene.

Jeg gjør det ganske så enkelt, først mykes gøgga opp med skirens, deretter skrapes de til de blir rene og pene.. Det kan være greit å ha toalettpapir eller noe annet til å tørke av skrapa fortløpende.

Dette er hva jeg kaller festesone, hvordan det har havnet fjær i rubben, det vet da....øhhh..fåglarna.

Når skiene etter hvert er rene og pene drar du over med fiberpapir, før du lar de tørke skikkelig. Du bør nå bruke anledningen til å se etter skader i sålen, riper i sålen kan du tette. Jeg har kjøpt noen svarte pinner fra Swix, disse smelter jeg og fyller i sprekkene. Pass på at det blir jevnt, slik at du får en god såle.

Til sist kommer kronen på verket; Sause ned skiene i voks slik at de ikke tørker ut i løpet av den leie, varme, klamme sommeren. Bruk en myk glider (jeg har bruk CH10), denne smeltes inn og glattes ut med voksjernet.

Ta en titt på det andre utstyret også, trenger stavene nye håndtak, så skifter du dem nå. Ta ut såler fra skistøvlene, slik at du ikke får FNs våpeninspektører på døra i november (det er en hårfin nyanse mellom velbrukte skistøvler og biologiske våpen).

Husk, jo mer du gjør når du pakker vekk utstyret; jo kjappere kommer du deg ut når snøen kommer..

 

Auf wiedersehen

#Birken #Birkebeinerrennet #langrenn #trening

God påske!

Da pakker jeg sekken, og fyker til fjells :-)

Rollin, rollin, rollin....

Sånn, da har jeg gitt dere en utrolig irriterende sang av Limp Bizkit på hjernen, men det var strengt tatt ikke hensikten. Jeg tenker rett og slett på rulleski, en sikkerhetsventil i snøløse perioder.

Jeg debuterte på rulleski sommeren 2013, og ble ganske enkelt hekta. Ved siden av å gi god grunntrening i skiteknikk, får du også trent overkroppen, og ikke minst: Eventuelle knirkete knær får en nødvendig avlasting.

Første bud når du skal kjøpe rulleski er selvsagt bruksområde/ ferdighetsnivå. Som ganske så middels har jeg et par rulleski som er under landslagsnivå, men så absolutt innafor. En annen ting er selvsagt pris, men moralen min er som følger: Du får det du betaler for, men ikke betal mer enn hva du trenger.

Primært er rulleski avhengige av underlaget, dette vi i praksis si asfalt. Samtidig får du også rulleski for mer grov veibane, og til og med rulleski for terreng. Sistnevnte har gjerne noe tynnere hjul, så her blir det en avveining mellom trafikk og balanse. Jeg har ikke prøvd rulleski for skøyting, hovedsakelig fordi jeg foretrekker klassisk stilen.

De fleste rulleski har en sperre på bakhjulet, dette for at du skal kunne trene deg på fraspark (klassisk). Denne kalles ofte for brems, ikke gjør samme bommerten som meg, nemlig at jeg trodde brems ville si at du kunne redusere farten i nedoverbakken. Kort oppsummert: Heldigvis var det en grøft der...

Sikkerhet er viktig, det er faktisk bare noen centimeter aluminium mellom deg og asfalten. Velg deg derfor strekninger som er trygge og ikke minste oversiktlige. Standard utrustning bør minimum være refleksvest (også på dagtid) og hjelm. Hansker og briller kan absolutt være en fordel.

Jeg har enkelte vintre gått på rulleski til langt uti februar. Dette er selvsagt utfordrende, en ting er føret. Plutselig kan du skli sidelengs, andre ganger kan det bli bråstopp pga snø. Jeg har her brukt hodelykt (husk at denne bør være fullladet), blinkende refleksarmbåd og blinkende baklykt. Denne har jeg klipset av sykkelen og satt på hjelmen. Sånn sett kan rulleski brukes store deler av året, så lenge veibanen tillater det.

Staver er en annen ting, disse bør fortrinnsvis være fem cm lengre enn de du bruker på snø. Du får kjøpt egne rulleskistaver, men det går også med vanlige, så lenge du bytter pigg (hvilket du okke som må gjøre titt og ofte). På nyere staver er dette en smal sak, da disse bare er å skru av. Skal du bygge pigg så gjør kokende vann susen, dette løser opp limet, og vips er det bare å trekke av de gamle og sette på de nye (pass på at disse monteres riktig vei).

Justering av staver/ lage middag; hvem sier at menn ikke kan gjøre to ting på en gang?

Generelt sett må rulleski (som alt annet vedlikeholdes). Sørg for å spyle skiene jevnlig, slik at du ikke får masse dritt i hjulene, kjør deretter på med WD40 i lagrene. Sjekk også bindinger jevnlig. Et siste moment er bytte av hjul, du vil merke at hjulene ofte koster mer en ny pakke med rulleski. Det finnes en løsning, sjekk størrelsen på hjulene, og se om du finner noen rimeligere fra et annet merke. Det funker!

Olav R. Søbakk sitt bilete.

Nydusjete rulleski etter en fuktig økt om høsten.

#rulleski  #birken  #birkebeinerrennet

Å trene seg til overskudd

Fredag, nok en uke med foreldremøter, jobb, men også trening er over, og jeg sitter med overskudd etter en løpeøkt i guffent marsregn. Jeg har ingen formell kompetanse i trening, kun masse prøving og feiling. Det har vært økter hvor dørstokkmila har fulgt med hele treningsturen, og trening hvor jeg har kjent blodsmaken til lenge etterpå.

På øret: Punkrock

Det skal være gøy å trene, og det skal gi mersmak. Jeg prøver å ligge på minimum tre økter pr.uke, slik at jeg får overskudd. Når det gjelder variasjon går det i hovedsak i ski og løping, men jeg har også en passe brukbar sykkel stående i carporten. Det er en fin sikkerhetsventil, skulle mangle motivasjon en ettermiddag, da hiver jeg meg på sykkelen og bare nyter. Sier motivasjonen terreng, da blir det terreng. Sier motivasjonen landevei, da blir det landevei.

 

Enkelte veier blir en mellomting mellom terreng og landevei

Når jeg trener prøver jeg å disponere slik at jeg alltid føler jeg kunne tatt ut mer. Dette gir meg lyst til neste økt, ja jeg faktisk gleder meg til neste økt. Selv om det antydninger til vår, så forsøker jeg å holde fokuset mot #Birkenbeinerrennet i mars. Man kan med andre ord si jeg starter fra scratch etter Birken, og trener meg oppover.Eksempelvis for rulleski: står valget mellom 10, 15 og 20 kilometer (på en dag jeg har tid til det), da tar jeg 15 den ene dagen, slik at jeg har overskudd til 20 neste økt. Dette skaper en slags pyramide der jeg legger et grunnlag jeg kan bygge videre på

Programmet denne uka har vært sykkel på søndag, løp (terreng) på tirsdag, rulleski onsdag og løping (landevei) på fredag. En liten motivasjon er at  pulsklokka (  #Polar ) viser at de samme øktene gradvis viser mindre og mindre treningsutbytte i forhold til i fjor. Med andre ord; formen øker - med andre ord er kroppen moden for lengre økter.

 

 

Trening med barn

(Birkebeiner, født 2012, i fint driv mot mål)

Da jeg var liten var langrenn en del av hverdagen, vi kom hjem fra skolen, spente på oss ski, gikk ut og der ble vi.  Fra slutten av 1980-tallet endret dette seg, de stabile vintrene uteble og ble erstattet av grønne vintre. Dette har vært tendensen også de siste årene, vil dette si døden for langrennssporten? Jeg sier: Nei, men det krever noe.

For det første krever det prioriteringer. Man må faktisk sette av tid. Det å være skiforeldre krever at man må stå opp tidlig og kjøre til nærmeste snø. En annen ting er utstyr, det koster å driver med ski, men det gjør Disney on ice også. Du får mange gode plastsverd for prisen av et par ski, men skiglede varer lenge.

For det andre krever det innstilling. Vi har hatt det som et mål at ungene skal mestre ski, ja det har vært mye snørr, tårer og kjefting, men når koden er knekt så er ungene klare for nye distanser, og det med glede. En annen ting er at ungene legger premissene for en familieøkt: Vil de gå ti kilometer en dag, men bare to kilometer en annen, vel det er de som skal oppleve skiglede.

(Rulleski gir mestringsglede, men bruk en gang-/sykkelsti)

 

For det tredje, gjør trening til en familiegreie. Man snakker om tidsklemme og kvalitetstid, hvorfor ikke slå det sammen? Er poden med i en skiklubb, vel bli med som trener. Vil ungene gå #BarneBirken, pakk bilen, gå rennet og sving innom McDonalds på vei hjem. Treningsøkter sammen med ungene følger samme mal som innstilling (les: på barnas premisser), men det er også duket for gode samtaler, finurlige betraktninger og mye moro.

God tur :-)

Det er mulig - selv med elendige vintre.

Fra VR50 til WD40 - fra snø til asfalt

Birken 2017 er historie, ikke noe merke i år heller, men jeg er klar for 2018. Jeg skal ikke ta trippelen i år, men heller satse inn mot ski. Etter å ha overtrent meg i 2016 har jeg lært: Færre, men mer effektive økter. Jeg starter pent og pyntlig med rulleski og løp (hhv to og én gang pr.uke).

Rulleskiene ble klartgjort søndag, akslinger ble smurt, kulelagerne ble satt inn med WD40 og stavene ble spisset.

Onsdag var første rulleøkt, det gjorde susen: Det er fint lite som gir en bedre følelse enn en rolig rulleskiøkt på tørr asfalt i nydelig vårvær.

Kroppen ber om med av dette, og målet er:#Birkebeinerrennet 2018.

#Birken 2017

Klokka ringer 0200 og dagen er her. Jeg lister meg opp og fyrer opp med havregrøt og kaffe. En time senere starter jeg bilen, og en time senere går bussen til Rena. Fuglene har ikke fist ennå, men samtidig er dette en bedre løsning enn å overnatte i en gymsal på Rena. Billigere også,men  begge deler har sin sjarm. 

Rundt kl seks svinger bussen inn på Tingstadjordet, tre timer til start, så ikke noe stress. 

I år er det selve Birkebeinerrennet, ikke FredagsBirken. Føler meg rolig, kjenner løypa og alle fallgruver. Været er bra og vinden er betydelig roligere enn fryktet. Dette blir bra! 

Jeg rusler til startområdet, og smører skiene. Klok av skade/ ut fra eget nivå: Det er en ting som gjelder, nemlig feste. Onsdag ble skiene glidet, og festesona fikk to lag universalklister smeltet inn. Nå kjører jeg på med VR50 og enda mer universalklister.

Klokka ni går startskuddet, pulja snegler seg av sted, og kursen går mot Skramstadsætra. Ni seige kilometer, jeg går i kø, men prøver å ikke bli revet med. Ingen vits i å stresse ennå,ser på klokka, dette går ikke like fort som håpet. Køen har ikke løst seg opp, men jeg begynner å hente inn løpere fra pulja som startet før. Skramstadsætra: Tre kopper Maxim, og videre mot Dølfjellet.

Det er jo en nydelig dag, sola skinner, sporene er faste, jeg har fortsatt spikerfeste. Fortsatt ingen glipptak, men det er noen partier hvor jeg må gå fiskebein. Over Dølfjell, suser ned mot Dambua for en kjapp rast. Meget kjapp. Nå er det Raufjellet som skal til pers, feste og glid er bra. Endelig over toppen, nå går det rett ned mot Kvarstad. Noen ildsjeler fra min lokale skiklubb har laget en egen drikkestasjon med cola og  Kvikk lunsj, i høyeste grad innafor. Blodsukkeret stiger, og jeg synker ned mot Kvarstad. Endelig på Kvarstad. Over halvveis. Skiene smøres med mer feste, bevilger meg fem minutter, sjekker utstyret og setter i vei.

Stigningen mot Midtfjellet er den kjipeste, over halvveis, men allikevel kjip. På 910 m.o.h. er toppen nådd, jeg fyller på med Maxim og cola før kursen går mot Sjusjøen. Fortsatt etter skjema, men nydelig vær og trått føre. Sjusjøen passeres nå er det rett ned. Det er her jeg taper tid! Løypa er så nedploget og blankskurt at dette er det nærmeste man kommer en bobbane på denne siden av Lågen. Jeg må ta det pent, gambler ikke med fall og ødelagt utstyr. Et merke er ikke verdt et brekt kragebein.

Endelig nede. Jeg prøver å gå inn litt, men de siste kilometerne er for seige. Omsider ser jeg mål. Siste runden, og vips er jeg inne. Ikke så bra tid som håpet, men skitt au, jeg stiller til neste år også.

#Birken #Birkebeinerrennet

Et tilbakeblikk

Birken står for døren, hvileperioden går mot slutten og utstyret er klart. Jeg gleder meg, for meg er Birken en tur med (og mot) meg selv. Samtidig meldes det om synkende oppslutning, og jeg gjør meg noen refleksjoner. Vinteren har vært dårlig ,sånn snømessig. Samtidig føler jeg at jeg har fått gjort mitt. Det har faktisk vært mulighrter. Allerede i november var jeg på ski, nord i bygda er det muligheter, kunstsnø riktignok, så der har jeg finslipt teknikken. Villsnø har det også blitt, rett nok noe lengre unna. Jeg har tatt den treninga jeg har fått, også på asfalt. Med andre ord; null stress, men en god kombinasjon av teknikk, distansetrening og kondisjonstrening får duge. Uansett; jeg tar det som en tur. #Birken #birkebeinerre

Snart #Birken


Det kan se ut som om carporten har veltet, men det har den ikke. Fra å ha en mancave, tilbringer jeg desto med tid i smøreboden. Jeg tenker følgende til Birken: Feste. Har balet nok på bakglatte ski, men ikke i år. Festesona er satt inn med tre lag universalklister. Behørig smeltet inn med smørejern. #Birken #Birkebeinerrennet

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
skidad

skidad

39, Nes i Akershus

Lærer, småbarnsfar, skientusiast og jevnt over et irriterende element i veibanen når det ikke er snø. Blogger om livet i, rundt og før skirenn. NYE INNLEGG (CA) HVER MANDAG!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits