#Birken 2017

Klokka ringer 0200 og dagen er her. Jeg lister meg opp og fyrer opp med havregrøt og kaffe. En time senere starter jeg bilen, og en time senere går bussen til Rena. Fuglene har ikke fist ennå, men samtidig er dette en bedre løsning enn å overnatte i en gymsal på Rena. Billigere også,men  begge deler har sin sjarm. 

Rundt kl seks svinger bussen inn på Tingstadjordet, tre timer til start, så ikke noe stress. 

I år er det selve Birkebeinerrennet, ikke FredagsBirken. Føler meg rolig, kjenner løypa og alle fallgruver. Været er bra og vinden er betydelig roligere enn fryktet. Dette blir bra! 

Jeg rusler til startområdet, og smører skiene. Klok av skade/ ut fra eget nivå: Det er en ting som gjelder, nemlig feste. Onsdag ble skiene glidet, og festesona fikk to lag universalklister smeltet inn. Nå kjører jeg på med VR50 og enda mer universalklister.

Klokka ni går startskuddet, pulja snegler seg av sted, og kursen går mot Skramstadsætra. Ni seige kilometer, jeg går i kø, men prøver å ikke bli revet med. Ingen vits i å stresse ennå,ser på klokka, dette går ikke like fort som håpet. Køen har ikke løst seg opp, men jeg begynner å hente inn løpere fra pulja som startet før. Skramstadsætra: Tre kopper Maxim, og videre mot Dølfjellet.

Det er jo en nydelig dag, sola skinner, sporene er faste, jeg har fortsatt spikerfeste. Fortsatt ingen glipptak, men det er noen partier hvor jeg må gå fiskebein. Over Dølfjell, suser ned mot Dambua for en kjapp rast. Meget kjapp. Nå er det Raufjellet som skal til pers, feste og glid er bra. Endelig over toppen, nå går det rett ned mot Kvarstad. Noen ildsjeler fra min lokale skiklubb har laget en egen drikkestasjon med cola og  Kvikk lunsj, i høyeste grad innafor. Blodsukkeret stiger, og jeg synker ned mot Kvarstad. Endelig på Kvarstad. Over halvveis. Skiene smøres med mer feste, bevilger meg fem minutter, sjekker utstyret og setter i vei.

Stigningen mot Midtfjellet er den kjipeste, over halvveis, men allikevel kjip. På 910 m.o.h. er toppen nådd, jeg fyller på med Maxim og cola før kursen går mot Sjusjøen. Fortsatt etter skjema, men nydelig vær og trått føre. Sjusjøen passeres nå er det rett ned. Det er her jeg taper tid! Løypa er så nedploget og blankskurt at dette er det nærmeste man kommer en bobbane på denne siden av Lågen. Jeg må ta det pent, gambler ikke med fall og ødelagt utstyr. Et merke er ikke verdt et brekt kragebein.

Endelig nede. Jeg prøver å gå inn litt, men de siste kilometerne er for seige. Omsider ser jeg mål. Siste runden, og vips er jeg inne. Ikke så bra tid som håpet, men skitt au, jeg stiller til neste år også.

#Birken #Birkebeinerrennet

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

skidad

skidad

38, Nes i Akershus

Lærer, småbarnsfar, skientusiast og jevnt over et irriterende element i veibanen når det ikke er snø.

Kategorier

Arkiv

hits